Drammensfjorden ved utløpet av elvene

	Ørret fra Bjornesfjorden

I indre del av Drammensfjorden er forholdene spesielt viktige for biologisk variasjon og mangfold. Store mengder ferskvann fra Drammenselva og fra Lierelva møter saltvann. Det dannes et brakkvannsområde med gruntområder med varierende saltinnhold og strømninger. Variasjonen både i saltinnhold og dybde legger grunnlaget for en rik variasjon av biologisk produksjon av ulike organismer. Dette gir igjen god tilgang på næringsdyr for en sammensatt fiskefauna, etter at vannkvalitet er restaurert til et akseptabelt nivå gjennom rensetiltak.

	Overtallig abborbestand

I dette området finner vi både ferskvannsfiskarter som ørret, abbor, sik, gullbust og vederbuk, sammen med marine fiskearter som torsk, makrell, sild, sei og hvitting. I sommerhalvåret er det også større mengder laks som oppholder seg her i påvente av videre oppvandring i Drammenselva og Lierelva. Sjøørreten bruker også gruntområdene i sine næringsvandringer mellom elv og sjø. I nedre deler av Drammenselva og indre deler av Drammensfjorden kan vi derfor regne med at det er 40 -50 ulike fiskearter. Det er trolig bare utløpsdeltaet ved Glomma som kan framvise tilsvarende forhold for artsrikhet og mangfold. På grunn av artsmangfoldet, og sentral beliggenhet i et område med stor befolkningstetthet, har Drammensfjorden også et stort potensial for fritidsfiske som rekreasjon både fra land og båt.

Midtre deler av fylket

	Egnet oppvekstområde for ørret

Også Tyrifjorden, Eikeren og Sperillen er artsrike med 10-15 fiskearter. I tillegg til ørret, sik og abbor har vi her også krøkle som er en viktig forfisk for storørretstammene. Karpefisk, som brasme og karuss, er for det meste utbredd sør for ei linje Kongsberg - Sperillen. Gjedde finnes i Numedalslågen opp til Rollag, i Hallingdalsvassdraget til og med Krøderen, og i Begnavassdraget opp i Ådalselva. Kreps forekommer i områdene Sperillen, Steinsfjorden, Tyrifjorden, Krøderen og i enkelte vatn i Drammen/Kongsbergområdet. Ål vandrer opp i vassdragene blant annet til Eikeren.

Øvre deler av fylket

	Fiskevatn i bjørkebeltet

Oppover i fylket er det ørret, sik, røye, abbor og ørekyte som dominerer. Abbor finner en stort sett sør for ei linje fra Hemsedal til Norefjorden ( Nore og Uvdal), mens sik og røye forekommer også i Hol ( Ustevatn), Ål ( Rødungen) og Nore og Uvdal (Pålsbufjorden). I fjellstrøkene var ørreten tidligere omtrent enerådene.

Spredning av ørekyte

	Fisketrapp ved Skollenborg

De siste 20 åra er ørekyte spredd over store områder. I Buskerud er ørekyta nå registrert i Holmetjern på Hardangervidda helt inn mot grensa til Hordaland. Her er det stor fare for spredning vestover mot Bjornesfjorden, Nordmannslågen og Bjoreiddalen. I den forbindelse er det satt opp sperrevoll ved Bakketjørneidet for å hindre videre egenspredning. Her er det også gjennomført rotenonbehandling i vassdraget ved Stigstuv for å fjerne ørekyta.

Kultivering av ferskvannsfisk i Buskerud

	Ørretfangst

Vern og utnyttelse av ferskvannsfisk forutsetter at kultivering av fisk, skjer etter akseptable prinsipper. Kultivering og utsetting av fisk har lange tradisjoner i Norge. Hensikten har vært både utvikling av bedre fiskevatn, men også kompensasjon for ulike inngrep. Dette gjelder i første rekke kraftregulering. Men også bekkelukking, forbygging, kanalisering, grusgraving, kantsonefjerning osv, kan gi behov for kompenserende biotopforbedring eller utsetting av fisk. Kultivering kan imidlertid føre til negative effekter som spredning av sjukdom, parasitter og uønska arter. Behov for forsvarlig kultivering gjennom felles strategier både nasjonalt, regionalt og lokalt er derfor viktig. For å ivareta dette er det utarbeidet fylkesvise kultiveringsplaner som legger rammene for denne virksomheten.

1. Fiske etter laks og sjøørret
2. Fiske etter innlandsfisk.

Tilgangen på fiske for allmennheten i ferskvann i Buskerud er god.
I enkelte tilfelle kan manglende organisering og informasjon til rettighetshaverne være årsak til at fiske ikke er åpnet gjennom fiskekort. Ut fra et fiskefaglig synspunkt er det ikke noen konflikt mellom salg av fiskekort for stangfiske og rettighetshavernes eget fiske eller utleie av garnfiske i et vatn. I de tilfeller det er naturlig rekruttering vil normalt stangfiske ikke være noen trussel for fiskebestanden i et vatn. I slike vatn kan en regne med et godt utbytte på garn i tillegg til stangfiske. Et eksempel på dette er Ossjøen i Hol, hvor det foregår både et betydelig fiskekortsalg i kombinasjon med et mer omfattende garnfiske om høsten i regi av grunneierene. I de tilfeller hvor det må settes ut fisk, vil inntekter fra fiskekortsalget kunne være med på å bidra til denne kultiveringen.